Kommersiell velferd på retur?

I Sverige har man gått mye lengre enn i Norge når det gjelder å markedsrette og å slippe kommersielle virksomheter inn i velferdstjenestene – så vel skole som helse og omsorg. Det har resultert i en rekke skandaler som har skapt omfattende debatter om denne politikken. I løpet av det siste året er det særlig skandalene i omsorgskonsernet Carema og konkursen i John Bauer gymnasene som har vakt oppsikt. Det har resultert i massiv kritikk og raskt voksende misnøy med kommersialiseringen av velferdstjenester fra store deler av befolkningen. Dette har i sin tur ført til et voksende press på de politiske partiene. Bare i løpet av de siste par månedene har dermed tre av de politiske partiene i Riksdagen bøyd av og varslet en politisk snuoperasjon.

Noen av disse snuoperasjonene reflekterer nok først og fremst taktiske tilbaketog med sikte på å gjenopprette tilliten til kommersielle aktører, eller for å si det med den tidligere redaktøren av Lärarnas tidning, Sten Svensson (Svenska Dagbladet, 2.12.2013): ”I denne situasjonen er tilhengerne av friskolesystemet bekymret. De forstår at likegyldighet, lovbrudd og grådige pengetransaksjoner er en trussel mot hele systemet. Derfor kommer det nå en rekke forslag for å gjenopprette tilliten til bransjen.” Typisk er det derfor at ingen av de nevnte partiene går inn for et forbud mot kommersielle interesser i velferden, som burde vært den logiske konsekvensen av skandalene. Det er ulike former for reguleringer de tar til orde for, eksempelvis forbud mot eller begrensning av muligheten til å ta utbytte. Fra vårt eget land vet vi imidlertid at mulighetene til å ta ut penger fra slik kommersiell virksomhet er mange, selv om direkte utbytte skulle forbys. Økonomiprofessor Terje Hansen ved Handelshøyskolen i Bergen har flere ganger vært ute i mediene og påpekt politikernes naivitet på dette området (eksempelvis i Dagbladet 20.7.2013).

Likevel, utviklingen i Sverige viser hvor upopulær denne kommersialiseringen har blitt blant folk, noe som tvinger fram politiske innrømmelser. Først ute var Miljöpartiet, som i et innlegg i Aftonbladet (4.11.2013) tok et oppgjør med sin tidligere støtte til den såkalte friskoleloven. Det gjorde de uten å prøve å bortforklare noe, men ganske enkelt ved å si: ”Unnskyld. Vi var naive. Det ble feil.” Den kritikken de leverte var ramsalt – og viser til at resultatene har blitt det motsatte av det som var hensikten:

”Vi var med da vårt parti presset fram regler som skulle gjøre det lettere å starte og drive friskoler. Vi ønsket å gi plass til idelle skoler, drevet av lærere med en lidenskap for dannelsesoppdraget og en vilje til å drive skolen på nye måter. Vi ville ha en skole som passer alle elevenes behov og hvor lærernes pedagogiske kompetanse skulle ivaretas.
Vi innså ikke hvordan profittmotivet skulle sabotere skolesektoren. Skolen har delvis blitt omgjort til et marked, åpent for aktører med stor interesse av å tjene penger. [...] Reaksjonene fra politikerne har blitt å forsøke å regulere skolene stadig mer, men mange av reglene har da blitt en detaljstyring av lærernes arbeid. Lærere og skoleledere bruker stadig mer tid på å fylle ut skjema, opplever å bli mistenkeliggjort og får mindre tid til faktisk å arbeide med sine elever. På denne måten rammer jakten etter profitt i noen skoler kvaliteten i alle skoler. Det som skulle lede til at ulike typer pedagogikk skulle få blomstre, leder snarere til byråkrati og ensretting. De små skolene, ideelle som kommunale, rammes, mens de som har sterke kapitalinteresser i ryggen, finner måter å gå rundt regelverket på.”

Det neste partiet som snudde, var Folkpartiet, som er med i den nåværende høyreregjeringen. SVT rapporterte det slik (10.11.2013): ”Folkpartiets ledelse besluttet søndag å si nei til at investeringsselskaper [riskkapitalbolag] skal kunne drive innenfor helse og eldreomsorg. Partiet kommer nå til å fremme denne saken innad i regjeringen og håper at et bredt flertall i Riksdagen vil stille seg bak et forslag som stiller strengere krav til selskaper som skal operere innen omsorgssektoren. –Vi vil ha vekk investeringsselskapene som eiere, ettersom de er alt for kortsiktige. De er utelukkende inne for å spekulere noen år, for siden å selge videre. De er ikke gode eiere, sier Fp-lederen Jan Björklund til SVT Nyheter.”

Om ikke dette var nok, kom Socialdemokraternas leder, Stefan Löfven, i en kronikk i Dagens Nyheter (15.11.2013) med et rivende oppgjør med den markedsorienteringen, byråkratiseringen og detaljreguleringen som New Public Management-modellene har ført med seg innen det offentlige. ”Profittinteressene må aldri få lov til å styre. Vi har utarbeidet nasjonale kvalitetslover som skal gi bedre kvalitet og sette innbyggernes interesser fremst i velferd. Men ressurser og regler er ikke nok. Det kreves også et nytt styresett. Mange fagfolk innen velferden slår i dag alarm om at deres arbeid har blitt kapret av økonomiske finansieringsmodeller, administrasjon og detaljregulering. Markedseksperimenter har blitt innført på områder som ikke har noe med markeder å gjøre. Teoriene til New Public Management, som var ment å effektivisere velferden, har i mange situasjoner i stedet byråkratisert den. Når mennesker som arbeider innen velferden går fra å være selvstendige profesjonelle til å bli detaljstyrte utførere, risikerer vi en avprofesjonalisering. Yrkene mister sin status, kompetansen kommer ikke til nytte og yrkesetikken bakbindes.”

Det er altså virkeligheten selv som har skapt dette sannhetens øyeblikk i svensk velferd. Befolkningens misnøye med utviklingen og presset fra fagbevegelse, brukerorganisasjoner, elever, pasienter og pårørende har blitt så sterkt at et tilbaketog er nødvendig Det er sannsynligvis for mye å forvente at vi i Norge må få slippe å gå gjennom alle de samme skandalene før kommersialiseringen av velferden stanses. Den nye regjeringen har jo gitt klar beskjed om det motsatte. De svenske erkjennelsene gir oss i det minste mange gode argumenter i kampen mot de kommersielle interessenes erobring av velferden.